RETTSAK: Rettsaken mot de tidligere Pol-Pot-toppene foregår i betryggende avstand fra sentrum av Phnom Penh

Drøye 34 år etter Pol Pot og Røde Khmers fall står de overlevende toppene i det sosialistiske skrekkregimet for retten i Phnom Penh. Den FN-støttede spesialdomstolen jobber møysommelig videre – delvis trenert av dagens makthavere i Kambodsja. Norske Pol Pot-sympatisører som besøkte landet under massemordene, er også trukket inn i rettsprosessen.

PHNOM PENH (Essensielt) En halv times taxitur vest i Phnom Penh, like innenfor den nytrukne bygrensen, holder tribunalet sine rettsmøter. FN og de kambodsjanske myndigheter var enige om at rettsaken skulle være lett tilgjengelig for folk og ligge i hovedstaden Phnom Penh. Myndighetene fant et egnet lokale i en av nabokommunene i god avstand fra de store folkemassene i sentrum, men sørget for å legge om bygrensen slik at lokalene ble liggende i hovedstaden slik forutsetningen mellom FN og de kambodsjanske myndighetene var.

I et stort kompleks bestående av kontorbygninger og brakker ligger selve rettsalen hvor de tidligere Røde Khmer-toppene sitter på anklagebenken. Skuddsikkert glass skiller de gamle makthaverne fra de 482 tilhørerplassene som fylles av folk av fra hele Kambodsja. Ved hvert rettsmøte er plassene fylt med vanlig folk som ofte har stått opp midt på natten for å bli med de mange gratisbussene som er satt opp til rettslokalet i Phnom Penh.

TORTURERT: Etter langvarige tortur inne i tortursenteret Tuol Sleng i Phnom Penh sentrum, ble fanget fraktet ut til Dødsmarkene utenfor byen, hvor de ble slått ihjel og dyttet ned i massegraver. Barn ble holdt i bena og slått mot trestammner –for å spare utgiftene til ammunisjon.

Mennene på tiltalebenken var ledere under Røde Khmer-regimet. Kaing Guek Eav (69) – bedre kjent som leirkommandanten med kampnavnet ”Kamerat Duch” i det fryktede Tuol Sleng-tortursenteret (S-21) – har allerede fått sin dom og har begynt å sone dommen på livsvarig fengsel i et lite fengsel like ved rettslokalene. Kambodsjanske myndigheter sørget for å avskaffe dødsstraff før rettsaken begynte.

Kamerat Duch ledet Tuol Sleng-fengslet i en tidligere skolen i sentrum av Phnom Penh som fungerte som fengsel og tortursenter for de tusener som Pol Pot og hans menn ikke mente passet inn et sosialistisk samfunn – og som derved skulle henrettes etter oppholdet i Tuol Sleng. I tortursenteret prøvde Røde Khmer-myndighetene å presse opplyninger ut av de fengslede, før de ble transport ut til Choeung Ek (også kjent som Killing Fields eller Dødsmarkene) for henrettelse. Mange hadde ingenting å tilså bortsett at de hadde briller (som betydde utdannelse), eller foreldre som hadde utdannelse og kunne utenlandske språk. Mange døde under torturen i Tuol Sleng-senteret. Sammen med de døde ble de overlevende kjørt en drøy halvtime til utkanten av Phnom Penh. Her ble barn og småvokste ungdommer drept ved at de ble tatt i benene og slynget mot trestammer – for å spare ammunisjon. Før de sammen med eldre og mer uhåndterlige voksne, som ble skutt, ble dyttet ned i massegraver. Både Dødsmarkene sør for Phnom Penh og Tuol Sleng-senteret i sentrum er i dag museer og åpne for publikum.

NORSK JURIST: Den norske juristen Lars Olsen fra Rælingen er ansatt ved informasjsonskontoret ved spesialdomstolen. Her under en pressekonferanse.

Røde Khmers styre mellom 1975 og 1979 ble ledet av den tidliger skolelæreren og Paris-utdannede Saloth Sar. Han tok senere navnet Pol Pot og ledet den lille gruppen av sosialister som sloss mot forskjellige regimer i Kambodsja på 1960- og første del av 1970-tallet. Etter langvarig geriljakrig entret Røde Khmer-troppene hovedstaden Phnom Penh 17. april i 1975. Folk i alle aldre – selv syke på sykehusenes operasjonsborder – ble tvunget ut på landeveien og tvangsforvist til kollektivbruk og arbeidsleirer med minimal tilgang på næring. Mange bukket under før de nådde frem ti sitt påtvungne bestemmelsessted. Her skulle Pol Pot og de andre i Røde Khmer-ledelsen legge grunnen for et nytt samfunn uten penger og klasseskiller. En ny sivilisasjon skulle bygges opp. Den nye starten på sivilisasjonen ble kalt ”år null”. Jorden ble kollektivisert, og her ble intellektuelle, kapitaleiere, funksjonshemmede, etniske minoriteter som ikke ble henrettet de første ukene, satt i hardt arbeid på rismarkene. Mange bukket under eller ble henrettet.

KILLING FIELDS: Choeung Ek (også kjent som Killing Fields), var stedet de henrettet de fleste fiendene av kommunistene.

Landet ble den første tiden styrt av et anonymt maktapparat kalt Angkar (Organisasjonen). Siden ble Pol Pot regjeringssjef og forsvarssjef. Hans svoger, Ieng Sary, ble visestatsminister og Khieu Samphan overtok som statssjef. Da Vietnam invaderte sitt naboland og overtok kontrollen i landet, hadde Røde Khmer-regimet tatt livet av et sted mellom 1,7 og 2 millioner mennesker.

Den norske juristen Lars Olsen fra Rælingen har fulgt rettsaken tett som ansatt ved informasjonskontoret ved spesialdomstolen.

– Det har vært en stor interesse for rettsaken . Et sted rundt 110.000 mennesker har overværet et av rettsmøtene. Og selv om det er en rettssak med mye juridiske spissfindigheter, er pågangen fra vanlig folk og presse fortsatt stor. Vi må stadig avvise folk, sier Olsen.

Røde Khmer-tribunalet er et såkalt hybrid tribunal startet på initiativ fra FN med dommere og anklagere både fra Kambodsja og FN-utnevnte utlendinger. Nordmannen Knut Røsandhaug er administrativ nestleder ved domstolen og en av hans oppgaver er å sikre domstolens økonomi. Det er en viss fare for at fremdriften kan gå så sakte at de fire gjenværede tiltalte ikke vil få sin dommer før de eventuelt dør. De tre på tiltalebenken er i 80-årene i dag.

UTENRIKSMINISTER: Tidligere “utenriksminister” under Pol Pot, Ieng Sary, i et rettsmøte. I likhet med sin sjef studerte han i flere år i Paris. En gruppe med norske nystalinister med Pål Steigan og Elisabeth Eide i spissen hadde den store “æren” å få hilsen på massemorderen under et vennskapsbesøk i Phnom Penh i 1978.

I motsetning til domstolene for Rwanda og Jugoslavia er rettsaken ikke finansiert av FN, men av en gruppe giverland hvor også Norge er med. Rettsaken ble innledet i 2009.

– Det er ingen tvil om at dagens politiske ledere i Kambodsja til tider har vært bekymret for hvor mange som skulle trekkes for retten, sier Olsen.

Det har også vært store interne stridigheter i domstolen, hvor de kambodsjanske dommerne og anklagerne vil begrense rettsaken til kun å gjelde toppene i Røde Khmer. De såkalte sakene som går under benevnelsen 003 og 004, hvor militære Røde Khmer-ledere på et mellomnivå er etterforsket, har ført til strid. Flere av toppdommerne utpekt av FN, har trukket seg på grunn av konflikten med de kambodsjanske partnerne.

Også de siste tiårenes sterke mann i Kambodsja, Hun Sen, har en fortid i Røde Khmer, men flyktet til Vietnam da han falt i unåde hos Pol Pot og fikk nyss om at han stod for tur for henrettelse. Noe senere kom han tilbake til hjemlandet sammen med vietnamesiske tropper som jaget Pol Pot og hans menn inn i jungelen nord og nordvest i Kambodsja i januar 1979.

Statsminister Hun Sen har flere ganger tydelig markert at rettsaken mot de tidligere Røde Khmer-toppene skal begrenses til de få som nå sitter på anklagebenken. Hun Sen har vært forsøkt innkalt som vitne i rettsaken – uten noen særlig hell

En ekspertgruppe fra FN konkluderte i en rapport fra 1999 med at et sted mellom 20 og 30 personer fra Røde Khmer-regimet kunne stilles for retten. Men i løpet av de 15 årene som er gått siden rapporten kom, har en god del av disse 20-30 personene gått bort.

ANGRER: Kamerat Duch , eller Kaaing Guek Eav, ledet tortursenteret til Pol Pot. Han er den eneste av topplederne som viser anger.

Mens ”Kamerat Duch” fikk en rettskraftig dom i 2012, sitter nå tre eldre menn på tiltalebenken. Nuon Chea (83) er kjent som ”kamerat nummer 2” og var Røde Khmers sjefsideolog og stedfortreder for Pol Pot. Khieu Samphan (81) var statsminister de tre siste årene av Røde Khmer-styret og formelt statssjef i samme tidsperiode. Ieng Sary (82) var utenriksminister og studiekamerat med Pol Pot i Paris på 1950-tallet. Han levde i en flott Phnom Penh-villa omgitt av væpnede vakter da han ble arrestert i 2007 og satt i varetekt. Hans kone, Ieng Thirith (82), som satt i Røde Khmers sentralkomite, er også formelt tiltalt. Men hennes langt fremskredne demens gjør at hun oppholder seg på et sykehus i Phnom Penh.

Disse fire er, i motsetning til ”kamerat Duch”, tiltalt for folkemord ettersom de systematisk gikk etter etniske vietnamesere og folk fra den muslimske Cham-minoriteten.

Lederen selv, Pol Pot, eller Saloth Sar som var hans borgerlige navn, døde en naturlig død i Anlong Veng helt nord i landet i 1998. Dette er et område av Kambodsja hvor Pol Pot hadde kontrollen helt frem til slutten av 1990-tallet. Og selv i dag sitter tidligere Røde Khmer-folk i ledende posisjoner på kommunalt og regionalt nivå i dette området.

Kaing Guek Eav eller ”kamerat Duch” har begynt soningen i et spartansk fengsel like ved rettsbygningen. Her vil han trolig få selskap av de tre andre aldrende mennene snart. De vil sone under bedre forhold enn vanlige kriminelle gjør i vanlig kambodsjanske fengsler, men soningsforholdene er enkle.

TUOL SLENG: Tuol Sleng torturfengsel er i dag en av de mest besøkte “turistattraksjonene” i Phnom Penh.

”Kamerat Duch” ble kristen på sine gamle dager og har uttrykt anger for det han gjorde. I ett tilfelle skal han ha brutt sammen i krampegråt da domstolen tok han med tilbake til torturfengslet. Han skal gråtende ha bedt om tilgivelse. Han har – i motsetning til de tre gjenværende på titalebenken – innrømmet de faktiske forholdene, men sa at han ikke hadde noe valg. Han handlet på ordre fra partitoppene.

I dag er det vanskelig å forestille seg den godslige bestefaren som en av verdenshistoriens verste torturister. Ca. 14.000 mennesker fra barnestadiet til 80-åringer ble tvunget inn i Duchs tortursenter. På kommando fra sjefen drev hans undersåtter, ofte unge menn i 17-18 års alderen, også medisinske eksperimenter med levende og døde fanger. Blant annet døde nærmere hundre fanger ved at de ble tappet for blod som skulle gå til Røde Khmer-soldater.

Drapstempoet ved Tuol Sleng-senteret og ved Dødsmarkene var på det høyeste høsten 1978 da en delegasjon fra norske AKP (m-l) med Pål Steigan, Tron Øgrim, Sveinung Mjelde og Elisabeth Eide landet i Phnom Penh med en Air China Boeing 747-fly som kom fra Beijing. De var offisielle gjester hos Det kambodsjanske kommunistpartiet, og bodde under oppholdet i Phnom Penh i et gjestehus ikke langt fra tortursenteret.

Dagen før avreisen fikk de hilse på Pol Pot. AKP-lederen Pål Steigan og Elisabeth Eide, sistnevnte er i dag professor ved Journalisthøgskolen i Oslo, skrev noen uker senere at Pol Pot var ”enkelt kledd og uten fakter”. Det heter videre at ”han hadde hele tiden et glimt i øyet, og det skulle ikke mye til før et smil strålte over hele ansiktet hans”.

NORSK FAKE NEWS-BOK: Youk Chhang leder et senter i Phnom Penh som dokumenterer folkemordet under Pol Pot. I hans store samling av dokumenter og bøker ligger den norske boken “Slik vart Kampuchea fritt” skrevet av Pol Pot. Det var norske AKP-ere (dagens Rødt) som hyldet massemorderen og gav ut boken på kommunistforlaget Oktober. I dag sitter oversetterne og utgiverne av fake news-boken i høye stillinger i forlag og akademia. Foto: Morten Aasbø/Essensielt

De hilste også på utenriksministeren, Ieng Sary, som i dag sitter på titalebenken i Phnom Penh. De norske kommunistene reiste rundt i landet med tog og en gammel ambassadebil som hadde tilhørt USAs evakuerte ambassade i Phnom Penh.

Nå er rapporten delegasjonen skrev ved hjemkomsten, som var en ren hyldest til Røde Khmer-regimet, trukket inn i rettsprosessen som dokument D108/28306. Anklagesiden vil vurdere å bruke rapporten som et bevis mot de tiltalte. Det er etter det Essensielt forstår, fortsatt uklart om rapporten blir godkjent som et rettsdokument som kan benyttes.

Imens maler rettsprosessen møysommelige videre. Foreløpig har rettsaken noen over en milliard norske kroner. Og nye millioner vil gå med før rettsaken kan sette et punktum.

Tekst: Morten Aasbø Foto: Morten Aasbø/ECCC