FERDIG : I 2018: Putin har lovet at gigantbroen til Krim skal stå ferdig i slutten av 2018.

Den kalles populært Putinbroen – broen som skal knytte annekterte Krim sammen med resten av Russland over Kertsjstredet. Tidligere har blant annet Tsar Nicholas II , Tyske nazister og Stalin prøvd seg på prosjektet, men alle måtte gi opp. Stalin lyktes best; under andre verdenskrig greide den sovjetiske arme å lage en midlertidig bro på restene av det tyskerne hadde påbegynt, men broen ble etter ganske kort tid ble ødelagt av isberg. Nå er Putins prestisjeprosjekt godt i gang og går som planlagt skal den 19 km lange broen stå ferdig på slutten av neste år.

Putin kaller det å bygge en bro mellom Russland og Krim for en ”historisk oppgave”.

Men skeptikerne er mange og flere mener at selv om broen blir ferdig, er det små sjanser for at broen vil bli stående i land tid.

STREDET: Man ser i dag tydelig brokonstruksjonen midt på satellittbilde av Kertsjstredet. Fergen til Krim går i dag fra den lange og tynne landtungen øverst i bildet.

Men Vladimir Putin var raskt ute etter okkupasjonen og annektering av Krim-halvøya, med å sette planene om en bro ut i live. Han er personlig svært engasjert i prosjektet, og har besøkt byggeplasen flere ganger. Det er hans personlig venn Arkady Rotenberg og hans firmaet SGM-Most, som har fått ansvare for Putins prestisjeprosjekt. SGM-Most er et datterselskap til Stroygazmontazh. Arkady Rotenberg er for øvrig mannen som Putin tidligere trente judo sammen med.

PASSERE: Skipene som skal inn eller ut av Azovhavet kan passserer under en 35 meter høy bro. Foto: most-life

Putin brukte Arkady Rotenberg og hans bror Boris også under store byggeprosjektet før OL i Sochi, og Putin kjenner godt til at firmaet i Sochi ble kjent for å ture frem uten å bry seg om lokalbefolkningens ve og vel, sikkerhetsforanstaltninger eller miljøhensyn. Miljøgrupper har klaget over at prosjektet ikke tar noe hensyn til innvirkning på vannmassenes bevegelser mellom Svartehavet og Azov-havet, og broprosjektet store innvirkning på området fauna og flora. Broen vil gå over Kertsjstredet hvor Svartehavet møter Azov-havet. I da er det en ustabil fergeforbindelse litt nord for der hvor broen kommer. Selv om Putin er flink til å fremheve at Krim fra naturens side hørere til Russland, er halvøya i dag nesten helt avhengig av Ukraina for elektrisitet, ferskvann og forsyninger generelt. En bro vil minske avhengigheten av Ukraina betydelig. Ukrainske nasjonalister og krimtatarer har drevet sabotasje mot trailere og lastebiler på vei til Krim med forsyninger i grensestrøkene mellom Ukraina og annekterte Krim. De samme gruppene skal også ha sprengt strømsentraler som sørget for videreformidlet strøm fra Ukraina til okkuperte Krim-halvøya.

I dag er det lange køer for å komme med på fergene som kjører over Kertsjstredet. Krims økonomi er avhengig av turister, og ettersom ukrainerne ikke kommer lenge, blir en bro svært viktig, for å få russerne til å fylle opp de romme hotellene.

Kertsj-broen eller Krympsky bridge som den er kjent for på engelsk, er kostnadsberegnet til ca. 4,5 milliarder dollar (ca. 37 milliarder norske kroner), men kostnadene ser ut il å øke. For hvert år som går. Og skepsisen til prosjektet er såpass stor, at ingen konserner opprinnelig ville legge inn et anbud på jobben med å bygge jernbanestrekningene som skal lede frem til brofestene. Ingen kommersielle forsikringsselskaper skal heller ha vært villig til å forsikre prosjektet. Det har mye med at byggeprosjektet internasjonalt er oppfattet som illegalt av de fleste av verdens land. Og selv om den politiske skepsisen er stor, har flere eksperter innenfor geologi, metrologi og seismologi– også russiske – advart mot hvor vanskelig det er å bygge en bro i dette farvannet.

PERSONLIG: Vladimir Putin er personlig engasjert i broprosjektet som skal gjøre Krim-halvøya landfast igjen. Her sammen med andre sentral folk i prosjektet. 

Den ukrainske eksperten Georgy Rosnovsky, som tidligere har kommet med to forslag til broløsning da Ukraina var involvert i prosjektet før Krim-konflikten, sier at han er svært overrasket over hva Putin gjør nå. Han er forundret over at russerne har valgt det mest kompliserte og dyreste alternativet over landtungen Tuzla, forteller han til det ukrainske nyhetsmagasinet Focus.

VANSKELIG: Brobygging i Kertsjstredet vanskeliggjøres av mudderbunnen som skal være minst 50 meter dypt. Foto: most.life

Geologer sier at Kertsstredet og regionen rundt er et seismologisk ustabilt område, og bunnforholdene er preget av søle og gjørme. Noe som gjør det vanskelig å få til stabile brofundamenter. Bropilarene bør også være langt dypere enn det de er i det nåværende prosjektet, skal vi tro Rosnovsky. Broen blir Europas lengste kombinerte bil- og jernbanebro

Rosnovsky mener også broens er altfor lav med sine 35 meter, sammenlignet med høyden på minimum på 50 meter som de ukrainske prosjektene hadde beregnet. Broens lave høyde vil vanskeliggjøre skipenes passering under broen. Og en tyrkisk tråler skal allerede ha kolliderte med en av de midlertidige bropilarene.

Broen vil få totalt fire kjørebaner samt to jernbanespor

Flere av de store firmaene s0m bygger broen står allerede på sanksjonslisten til USA og flere andre vestlige land, og etter at konstruksjonen begynte, er nye syv firmaer som er involverte i broprosjektet ført opp på listen.

TEKST: MORTEN AASBØ