OVER RUSMORE: Air Force One duver over Mount Rushmore – det nasjonale minnesmerke i Sør-Dakota.
USA er fortsatt verdens eneste demokratiske supermakt og det oser makt, frihet og styrke når landets president flytter på seg. Presidentens to Boeing 747-200-fly, med kodenavn Air Force One når han er om bord, er symboler over USAs storhet og lederrolle i den frie verden. Men de sofistikerte flyvende festningene er bare en liten del av presidentens arsenal av transportmidler.
USA er inne i en vanskelig periode med en økonomi i krise og fallende anseelse i store deler av verden. Og selv om mange anser Donald Trump som en av landets mest omstridte presidenter, så er det ingen som kan måle seg med USA og Trump når det er snakk om stil og utstyr når han transporteres rundt i verden.
Russiske oligarker og en saudisk prins skal visstnok ha detaljerte planer om å kjøpe luksuriøse utgaver av Airbus nye 380-modell med konserthall, tyrkisk bad og parkeringsplass bakerst til minst en fullvoksen Rolls Royce.
Men de vil uansett aldri greie å måle seg med glansen og atmosfære som omgir USAs presidents ankomster og avganger med sitt ”Air Force One”.
TAMPA: Air For One på besøk ved Mac Dill Air Force Bases ved Tampa, Florida.
Verdens beste bil- og flyavtale
Presidenter i USA har en grunnlønn tilsvarende 2,4 millioner norske kroner, som Trump har sagt nei til. Men med embete følger det en grei bolig og en særdeles attraktiv bil- og flyavtale som de fleste toppledere i verden vil misunne ham.
To modifiserte Boeing 747-200 fra 1989 til en pris av ca. 1,8 milliarder kroner hver. De byr på solid komfort og plass, og begge er stappfulle av avansert elektronikk og finurlige forsvarssystemer.
I tilegg disponerer presidenten to relativt nye Boeing 757-200 maskiner som han hovedsakelig ”låner bort” til visepresident Mike Pence og utenriksminister Rex Tillerson. I tillegg finnes det tre litt mer ”hemmelige” Gulfstream IV- businessjet som hovedsakelig skal brukes av presidenten og andre VIP-personer i hans stab, i tilfelle en atomkrig. Georg W. Bush brukt imidlertid et av flyene da han dro til New York fire dager etter terroranslaget mot USA i september 2001.
Donald Trump er den første amerikanske presidenten som hadde sitt eget store privatfly før han ble president. En Boeing 757-200 som tidligere ble brukt av et meksikansk lavkostselskap, og som ble renovert for en betydelig sum da Trump overtok det. Det er nå 25 år gammelt – omtrent samme alder som de to Boeing 747-200 som han nå skal benytte. Det kostet ca. 250 millioner kroner da Trump kjøpte det. Og er med sine driftskostander på ca. 70.000 kr i timen billigere enn Air Force One jumboene som koster nesten 1,5 millioner kroner for hver time de er i luften.
STØRRE: Trump Force One blir lite sammenlignet med Air Force One. Men Trump spøkte at det ville bli en nedtur når han måtte bytte fra sin oppgradert 757-luksus til presidentens stilige 747-200.
De gamle jumbojetene begynner å bli så gamle, at de skal skiftes ut innen 1925. Trump mente like etter at han vant valget at det ble for dyrt med to nye Boeing 7847-8– som er den siste versjonen av Boeings populære 747-familien.
Men Trump hadde i desember i fjor et møte med Boeings toppsjef Denniss Muilenburg i Trump Tower, hvor det visstnok ble gjort en avtale om at prosessen med å ferdiggjøre de to nye Boeig 747-8 flyene ska gå sin gang, men til en litt lavere pris enn tidligere anslått.
ERSTATTEREN: Boeing nyeste utgave av 747-familien, 747-8 International, blir utgangspunkt for de to nye Air Force One-flyene som skal leveres før 1925. Foto: Boeing
Da Boeing fikk kontrakten, var prosjektet beregnet å koste et sted rundt 25 milliarder kroner.
Alle presidentens fly tas til daglig hånd om av 89th Airlift Wing på Andrews-basen sørøst for Washington. I tillegg disponerer presidenten en armada av helikoptre av typen Sikorsky UH-60 Black Hawk og VH-3D Sea King med base i Naval Air Station Anacostia ved Potomac-elven i Virginia. Helikoptrene er mest brukt til å frakte presidenten med følge mellom plenen utenfor Det hvite hus og Andrews-basen hvor Air Force One-flyene venter.
ARMADA: Preident Trump disponerer en armada av helikoptre som frakter han til og fra Andrew-basen sørøst for Wahington. Noen helikoptre er også alltid med når han er ute og reiser.
Når Trump er om bord i et av helikoptrene får det kodenavnet ”Marine One”. Og presidentens helikopter er alltid i følge med andre tilsvarende helikoptre – ofte fire-fem andre – for å villede eventuelle angripere. Helikoptrene fraktes også med fraktfly til utlandet når presidenten er på utenlandsbesøk.
THE BEAST: Utvendig ser presidentens biler ut som påkostede luksusbiler. Men bak den glinsende fasaden ligner de mer på militære tanks; Tykke pansrede dører og vinduer beskytter presidenten, og ved et biologisk angrep kan bilen bli fullstendig tett.
Presidentens bilsamling vekker også oppsikt. De to mest brukte er to limousiner levert av General Motors i 2009 – basert på en Cadillac DTS-modell. Prislapp 1,8 millioner kroner stykke – kodenavn ”The Beast” eller ”Cadilac One”. I den strengt bevoktede garasjen til Secret Service i 8th Street i Washington står også en rekke andre brukbare biler – blant annet de to limousinene – også det Cadillac – som ble mye brukt av Georg W. Bush.
De nyeste tilskuddene til presidentens samling av transportmidler, er to svarte monster av kanadiskproduserte superbusser med all tenkelige sikkerhetsopplegg om bord. De er allerede på folkemunne fått kodenavnet ”Ground Force One”. Det offisielle kodenavnet når presidenten er om bord er ”Stagecoach”.
SUPERBUSS: Barack Obama var den første presidenten som tok i bruk de nye superbussene – produsert i Canada. Kodenavnet er “Ground Force One” på folkemunne.
Men det er allikevel presidentens Boeing 747-200-fly (eller Air Force One når han er om bord), som vekker mest oppsikt hos vanlige folk og misunnelse hos andre statsledere. Miksen av høyteknologi, stort sikkerhetssopplegg med hundrevis av Secret Service-folk når det lander og tar av, gjør det lett og blendes av en amerikansk presidents makt og storhet.
Og det ligger nitid planlegging bak en utenlandsreise med Air Force One. Limousiner, biler og tonnevis med våpen til Secret Service-folkene er flydd inn på forhånd av gigantiske C141 Starlifters fraktfly. Enhver flyreise med presidenten er klassifisert som en militær operasjon.
FRAKTES MED FLY: Presidentens limousiner fraktes verden rundt med store militære fraktfly for å være på plass når presidenten lander.
Selv begynner presidenten sin reise ved å fly i et helikopter fra Det hvite hus til Andrews-basen ved den lille byen Morningside i Maryland. Når helikopteret lander står det aktuelle Boeing 747-maskinen klar. Presidenten har alltid et identisk bacup-fly med seg på sine utenlandsreiser. De to Air Force One-pilotene, samt navigatøren og flyingeniøren, samt resten av besetningen på 23-26 personer, er brifet på reisedestinasjonen og selve flyvningen. Mat er kjøpt inn av sivile innkjøpere i tilfeldige supermarkeder i området rundt Washington. Det skal ikke være lett å forgifte presidentens mat.
KORTESJE: Gatene er rensket for andre biler, og presidentens to identiske limousiner raser gjennom gatene fulgte av opptil 40 andre biler i presidentens følge.
Kommunikajsjonssenter i toppdekket
I øverste dekk på presidentens Boeing-fly, hvor normale jumbojet har sin business-klasse, sitter alltid minst tre radiooperatører eller ”airborn communication systems operators” (ACSO) og bemanner det viktige kommunikasjonssenteret om bord. Senteret sørger for at presidenten hele tiden kan kommuniserer med Det hvite hus og Pentagon. De sørger også for at inviterte gjester har underholdning på sine skjermer og muligheter for å telefonere og bruke internett mens de er om bord.
LØPER: Spreke Barack Obama løp alltid opp flytrappen – noe han lærte av den like så spreke Georg W. Bush. Foto: US Navy/Chad j. McNeeley
Kabinpersonalet er nøye utvalgte personer med militær bakgrunn. De har høy sikkerhetsklarering og jobber hardt når de skal sørge for 24-timers service om bord. De får til gjengjeld bli kjent med USAs president mens han er på sitt mest privat. Obama skal ha vært, i likhet med sin forgjenger Georg W. Bush, svært populære blant kabinpersonalet. Hvordan Trump vurderes vites ikke foreløpig. Som en kuriositet kan nevnes at de mest innesluttede – og minst populære ifølge kabinpersonalet – skal ha vært Richard Nixon og Gerald Ford. Jimmy Carter var også en populær gjest om bord. Han ble kjent for å putte på Bob Dylan-låter på det interne musikkanlegget på full guffe, og ta noen dansetrinn nedover sidegangen (det finnes ingen midtgang foran i flyet) når humøret var på topp. Utad likte han også å fremstille seg som en folkelig president, og som hele tiden jobbet for et mindre pompøst presidentembete. Om bord i Air Force One gikk han nesten alltid i sin velkjente strikkejakke og han tok initiativ til å fjerne V – for VIP – i den militære koden for presidentflyet.
Den siste som går om bord i flyet – like etter at presidenten – er den militære offiseren som bære ”fotballen” – eller vesken med kodene som gjør at presidenten kan utløse et atomangrep – selv mens han flyr.
RØNTGENBILDE: Den nøyaktige utformingen av hvordan Air Force One ser ut innvemdig, er hemmelig. Men denne tegningen gir en grei antydning.
Presidentens jumbojet takser i en langt høyere fart enn vanlige fly, på en rullebane som gjentatte ganger er sjekket for fremmedlegemer. Flyet er sårbart mens det er nede på bakken. Hele området rundt en flyplass hvor presidentflyet lander eller tar av skal være ”fryst” i en periode på 15 minutter før og etter flyets bevegelser på bakken.
Vel oppe i cruisehøyde har presidenten god tumleplass for både arbeid og hygge. Her er konferansemuligheter (det går mye i solid mahogny), han disponere et flott soverom, og et kontor som ikke er så mye mindre enn det ovale hjemme i Det hvite hus.
Hemmelig interiør
Selve romfordelingen og interiøret om bord i flyet er hemmelighetsstemplet. Det eneste som er kjent er at presidenten disponere den fremste delen av flyet, og at hans kontor er på flyets høyre siden fremme. Det er også den sikkerhetsmessige forklaringen på at presidentflyet alltid parkerer med venstre siden inn mot terminalbygningene på flyplassene de benytter. Snikskytter gjemt i flyplassens bygningsmasse, skal ikke ha direkte sikt til rommet om bord hvor presidenten oppholder seg mest.
ARBEIDER: Kontoret om bord i Air Force One er nesten like så stort som det i Det hvite hus i Washington. Donald Trump ser ut til å trives om bord.
Det er også kjent at de faste pressefolkene som nesten alltid er med presidenten, sitter i en seksjon bakerst i flyet.
Hemmeligheten rundt det eksakte interiøret ble en sak da et av produksjonsselskapene i Hollywood spurte om å få et glimt av flyet innvendig i forbindelse med innspillingen av filmen ”Air Force One” med Harrison Ford i hovedrollen. Filmcrewet fikk et bastant ”nei” fra Flyvåpenets toppledelse. Men senere var president Bill Clinton på privat besøk på ranchen til Harrison Ford i Jakson Hole i Wyoming, hvor skuespilleren utpå natten spurt sin presidentvenn om en titt inn i de aller hemmeligste avdelingene om bord i Air Force One. Clinton ville – som vanlig – ikke skuffe sin flyinteresserte venn, og det endte med at Ford, filmens regissør og et par andre, fikk ja til en omvisning med streng beskjed om ikke å ta med noen kamera om bord. Og det viste seg, da filmen ble sluppet noen måneder senere, at filmcrewet til Harrison Ford tydeligvis hadde god hukommelse. Interiøret i filmversjonen skal ifølge kilder i Secret Service være svært identisk med det virkelige flyet.
KONFERANSE: Obama med medarbeidere i konferanserommet på vei fra Stansted ved London til Strasbourg. Foto: White House/Pete Souza
Og mens vi er inne på film, Air Force presseoffiserer har på det sterkeste dementert ”påstandene” i filmen ”Escape from New York” at presidenten har en form for ”evakueringkapsel” om bord. De avviser også like ettertrykkelig at det skal finnes avanserte fallskjermer om bord for presidenten og hans nærmeste folk.
Kan holde seg flyvende fem-seks døgn
Air Force One kan holde seg i luften uten påfyll av drivstoff i 14 timer. Men USA har plassert ut nok av store tankfly på baser verden rundt som kan sørge for påfyll av flybensin mens Air Force One er i luften. I tilfelle et atomangrep på USA, er det antatt at presidentens fly kan holde seg i luften maks fem-seks dager. Det er alltid lagret mat og proviant om bord som holder til ca. 2000 måltider. Det er heller slitasjen og trøttheten til pilotene som til slutt vil tvinge flyet ned på bakken.
Det er alltid minst én lege om bord og et av konferanserommene kan omgjøres til et lite operasjonssal hvor mindre inngrep kan gjøres. Presidentens blodtype er alltid tilgjengelig om bord.
Mens flyets øverste dekk stort sett er forbeholdt kommunikasjonssenteret og cockpiten, finnes det meste på flyets midtdekk. Det underste dekket fungerer mest som lagerlokale hvor det også lagres proviant i store frysere.
TRYGT NEDE: Presidentens fly er trygt nede på rullebanen som har vært “fryst” de siste 15 minuttene før flyet landet. Her fra Kastrup i København.
Flyet er utstyrt for selv å kunne forsvare seg
Flyet følges normalt ikke av jagerfly, det er konstruert og utstyrt for selv å kunne forsvare seg – selv om det mangler offensive våpen. Det meste av dette er hemmelig, men det er ingen tvil om at de to presidentflyene har de mest avanserte avledningssystemene for varmesøkende bakke-til-luft-raketter. Flyets skall er også forsterket for å beskytte flyets vitale deler mot elektromagnetisk stråling i tilfelle et atomangrep. Flyene har også såkalte electronic counter measures (ECM) som kan forstyrre fiendens radaranlegg.
Foreløpig har presidentens fly ikke vært i behov for å benytte seg av sine teknisk avanserte forsvarssystemer. Det nærmeste de har vært var en bombetrussel som en svært radiokyndig person en gang sendte til flyet på vei hjem til USA. ”En bombe skulle gå av om bord i flyet i løpet av kort tid”, var trusselen som ble formidlet direkte til flyet. Samtlige passasjerers håndbagasje ble stuet bakerst i flyet, mens samtlige passasjerer ble samlet fremme i flyet. Trusselen viste seg å være falsk.
Det er ingen billig fornøyelse å ha Air Force One i luften. De operasjonelle kostnadene er beregnet til en sum tilsvarende en drøy norsk million kroner per time.
REISEMÅLET NÅDD: Flyplassen er nådd og den videre reisen inn til sentrum går med limousin eller som her med helikoptre hvis det er langt til sentrum eller situasjonen på stedet anses som “fientlig”
Det skilles skarp mellom reiser som presidenten gjør som statsoverhodet, og reiser han gjør i forbindelse med valgkamper og andre reiser som ikke direkte har noe med hans rolle som statsoverhodet. Da må han selv – eller partiet – bidra med en del av utgiftene. Trump er, i likhet med sin forgjengere Barack Obama og George W. Bush, svært reiseglad og benytter sine fly til hyppige helgebesøk til Florida og Palm Beach hvor han siden 1985 har eide landetstedet Mar-a-Lago. Trump kaller selv stedet Winter White House eller Southern White House, og tilbringer mye tid der selv som president. Han har nylig fått installerte en helikopterlandingsplass der.
I løpet av de neste syv-åtte årene skal dagens to presidentfly erstattes med nye. Fortsatt er visstnok kravene om at presidentens fly skal ha fire motorer, og samtidig være velegnet til å benytte mindre regionale flyplasser i USA. Et annet spesifikt krav til flyet er at det skal være mulig med tilgang til flyets lasterom mens flyet er i luften. Problemet med de mest moderne amerikanske Boeing-flyene i dag, som Boeing 787 Dreamliner og Boeing 777, er at de kun har to motorer. Europeiske Airbus har sitt avanserte Airbus 380-fly med fire motorer, samt sitt A340 – også det et avansert fly med fire motorer. Boeings eneste alternativ er den siste utgaven av Boeing 747 – kalt 747-8 International. Og alt tyder nå på at det blir fremtidens Air Force One-fly.
TYSKE UBÅTER FIKK PRESIDENTEN OPP I LUFTEN
Det var først i 1943 under den andre verdenskrig, at amerikanske presidenter begynte å fly. Tidligere var flyene for usikre og for langsomme til at presidentene benyttet seg av de. Franklin Roosevelt ble i 1943 den første sittende presidenten som benyttet et fly da han dro til et møte med andre allierte i den marokkanske byen Casablanca. Tyske ubåter var en sterk medvirkende årsak til at han valgte fly i stedet for båt. Roosevelt benytte en Boeing 314 ”flying boat” på reisen.
Den vellykkede reisen til Casablanca gjorde at det amerikanske flyvåpenet fikk hastverk med å finne et velegnet fly tilpasset presidentens behov.
De valgte først en C-87A Liberator Express (en sivil variant av bombeflyet B-24). Men flytypen opplevde flere alvorlige ulykker og ble etter hvert oppfattet som for risikofylt for landets viktigste person. Secret Service fikk bygd om en C-54 Skymaster for Roosevelt – komplett med soverom og med en spesiallaget heiseanordning for Roosevelts rullestol. Teddy Roosevelt benyttet flyet, som ble kalt ”Sacred Cow”, blant annet til å fly til den historiske Jalta-konferansen.
TRUMAN: President Harry S. Truman brukte et Douglas VC.118-fly i etterkrigsårene. Her passasjerkabinen.
Siden ble flyet benytte av Truman som senere erstattet det med en modifisert DC-6.
Eisenhower var stadig på resiefot og hadde blant annet en Lockheed VC-121E Super Constallation som presidentfly.
Eisenhower introduserte jetflyet som presidentfly
Eisenhower var også presidenten som introduserte jetflyet som presidentfly i form av en Boeing 707 som ble levert i 1959. Den raske jetmaskinen gjorde det langt lettere for amerikanske presidenter å dra til fjerne land. Eisenhower benyttet flyet blant annet til sin 17 dager lange reise til 11 asiatiske land i desember 1959.
VC-137C. Kennedy brukte en modifisert Boeing 707 med betegneløsen VC-137 C SAM 26000, da han fløy til Dallas 22. november 1963. Samme dag ble han skutt og drept. Samme fly ble brukt til å frakte kisten og Lyndon B. Johnson tilbake til Washington. Han ble tatt i ed om bord i flyet med enken etter kennedy,Jackie kennedy ved sin side.
President John F. Kennedy fikk i 1962 en supermoderne Boeing C-137 Stratoliner, som var et modifisert langrekkende 707-fly. Flyene tjenestegjorde som presidentfly helt frem til Clintons presidenttid. Det var også med til Dallas da Kenndy ble skutt i 1963. Visepresident Lyndon Johnson ble tatt i ed som president om bord i det samme flyet, som også bragte kisten med Kenndy tilbake til Washington. Og noen år senere skulle flyet, med militærbetegnelsen SAM 2700, frakten kisten med Johnson tilbake til Texas etter statsbegravelsen i Washington.
Koden ”Air Force One” skriver seg også fra denne tiden. En flyvning mellom Washington og Florida da presidentflyet og en kommersiell Eastern Airlines-maskin holdt på å kollidere, førte til at koden ”Air Force One” ble introdusert for første gang i stedet for daværende mer nøytrale ”Air Force 610” .
I dag er betegnelsen Air Force One kjent av flyveledere verden over og et symbol på USAs ledende posisjon i verden.
Boeing 747-200 kom inn som presidentfly – noe forsinket – i 1990. Noen virkelig konkurranse fra 1980-tallets to andre amerikanske produsenter av widebodyfly – Lockheed med sin TriStar og Douglas med sin DC-10 – var det ikke. Nærmrst kom Douglas Aircraft i Long Beach som fikk laget – på tegnebrettet – en DC-10 maskin i Air Force Ones logo. Men både Douglas og Locheed hadde kun tre motorer på sine widebody-fly. Og kravet var da som nå fire motorer.
TEKST: MORTEN AASBØ FOTO: Shutterstock, The White House, Wikipedia Commons, YouTube