NAVNGIR: Nettstedet Medier24.no navngir en svensk medietopp i Schibsted med innvandrerbakgrunn. Mannen har sagt opp sin jobb etter anklager om selksuell trakassering av ansatte. Foto: Fksimile av Medier24

Mens svenske og norske medier har hengt ut tre kjente svenske medieprofiler med navn og bilde, har de samme mediene valgt å anonymisere en overgrepsanklaget svensk Schibsted-sjef med innvandrerbakgrunn.
Bransjenettstedet Medier24 navngir nå Schibsted-toppen og redaktør Gard L. Michaelsen synes det er påfallende at svenske medier anonymiserer ham. Tidligere har også Document.no navngitt svensken.
Schibsted-toppen ble suspendert fra sin jobb i høst da anklagene ble kjent. Han skal også være voldtektsanmeldt i 2015, men den saken ble henlagt. Nylig levert mannen sin oppsigelse til Schibsted.
Gard L. Michaelsen i Medier24 forsvarer overfor Klassekampen sin avgjørelse om å identifisere mannen.
– Vi er enige i at tradisjonelle medier skal være forsiktige med navngivning. Pressen bør ikke kaste ut navn helt uten hemninger, og det har ikke skjedd verken i tradisjonelle eller sosiale medier i Norge i #metoo-debatten. Men vi navnga denne mannen etter en vurdering vi mener er godt innenfor presseetikken, sier Michalsen.
Han legger til:
– Det handlet om hvilken posisjon han har hatt, og hvordan saken utviklet seg. Vi har tidligere omtalt saken uten å identifisere mannen, men valgte å publisere navnet hans da det ble kjent at han sluttet i jobben som følge av anklagene. Vi snakker ikke om en menig journalist, men om en som har vært redaktør for flere svenske medier og har hatt en sentral posisjon i Schibsted.
Svenske Aftonbladet har fått mye kritikk i sosiale medier for ikke å navngi Schibsted-toppen.
– Jeg håper det ikke er slik at Schibsted-toppen ikke er navngitt fordi han har en flerkulturell bakgrunn, men jeg synes det er påfallende, og frykter at det kan være en faktor, sier Michaelsen til Klassekampen.
Gunnar Bodahl–Johansen, som er ekspert på presseetikk, sier til Klassekampen at det skal veldig gode grunner til for å identifisere personer som er beskyldt for kriminalitet eller andre kritkkverdige forhold.
– Det kan ikke bli en generell norm at man skal identifisere alle som blir anklaget for seksuell trakassering, sier Bodaahl-Johansen.