En kvinnelig bilist rygger nærmest i panikk når hun ser den førerløse bussen komme mot henne, selv om det er nok plass til at minibussen og bilen kan passerer hverandre med god klaring. Laserøynene til den førerløse bussen på Fornebu er langt mer observante enn det menneskelige øyet, og ville stoppet bussen elegant hvis det var noen hindringer i veien. Den førerløse minibussen på Fornebu har hverken skapt ulykker eller skadet mennesker de første dagene den har vært i drift.
Riktignok ble Fornebu-bussen slått med noen dager av om å være først i Norge av en en buss på Forus i Stavanger som begynte å kjøre i et industriområde noen få dager før. Men de samarbeidende partnerne i Fornebu-prosjektet (Obos, Bærum kommune, Ruter og Acando) tar ikke det så tungt. To minibusser skal nå gå i rute mellom det nye shoppingsenteret på Fornebu og ut til snuplassen i nærhetene av den nye Storøya badeplass (forøvring en plass mange nordmenn over 25 år har stiftet bekjentskap med som den vestlige enden av den lengste rullebanen på Fornebu før flyplassen ble lagt ned i 1998).
Storøyodden badeplass er blitt svært populær i weekendene, noe som har skapt et stort parkeringskaos på fine sommerdager. Nye boliger langs Lomviveien mangler også et kollektivtilbud bort til rute 31 som døgnet rundt tar folk Fra Fornebu og Snarøya til Oslo sentrum.
Den førerløse minibussen er under prøvetiden gratis og kjører mellom 10.00 om morgen til 18 om kvelden. Den gjør også et stopp ved Storøya skole. Totalt er kjørestreknigen en drøy kilometer.
Foreløpig er ikke bussen fullstendig ubemannet. En bussvert – eller operatør – følger med og veileder folk. Verten kan også overstyre datamaskinen hvor en fast rute er lagt inn. Farten er heller ikke stor under forsøksperioden – gjennomsnittshastigheten skal ligge på 12 kilometer i timen. Det er sitteplasser til seks passasjerer i minibussen, og plass til like mange stående.
Bussen (som går under betegnelsen Z10 II) er produsert av EasyMile i Toulouse i Frankrike, og busstypen kan teknisk sett komme opp i en hastighet på 40 km/t. Bussen har såkalte redundante sikkerhetssystemer som gjør at den observerer omgivelsene rundt seg ved hjelp av laser og GPS.
På Fornebu skal bussen de første dagene ha mistolket bevegelser i høyt gress og busker langs veien som små barn og stoppet opp noen ganger. Det holdt seg også litt for langt fra fortauskanten – noe som nå er justert.
Bussen oppfører seg hele tiden «passivt» og prioriterer å unngå kollisjon fremfor å komme seg frem.
Tekst: MORTEN AASBØ