SPESIALSTYRKER: Spesialstyrker fra USA, Georgia, Ukraina og Latvia i en felles demonstrasjon under øvelse Flaming Sword i 2016 som gikk i de baltiske landene Litauen, Latvia og Estland. Snart skal 200 norske soldater inngå i en bataljon i Litauen sammen med blant andre tyske og nederlandske soldater. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret
Den tyske utenriksministeren Sigmar Gabriel mener den russiske militære opprustingen langs grensen til de baltiske landene er ”fullstendig irrasjonell”. Og han lover at de tyske styrkene som nå er plassert i Litauen vil bli der ”så lenge det er nødvendig”. Også Norge skal snart sende 200 soldater til Litauen for å inngå i den nye NATO-bataljonen.
Tyskland har 400 soldater på Rukla-basen, og den tyske ministeren sa under et besøk i basen 2. mars at det militære potensiale som Russland har bygd opp langs Baltikums grensen, er fullstendig irrasjonell siden det er ingen militære trusler som har sitt utspring fra disse tre baltiske landene.
De tyske troppene er del av en 1000 mann stor kampgruppe som eventuelt vil bli integrert med NATO-soldater fra land som USA, Storbritannia, Nederland, Canada og andre NATO-land. Norge skal stille med ca. 200 mann i denne nye NATO-bataljonen i Litauen som skal ledes av Tyskland. Tre andre bataljoner skal opprettes i henholdvis Estland, Polen og Latvia. Storbritannia skal lede bataljonen i Estland, mens USA tar seg av lederjobben Polen og Canada skal lede bataljonen i Latvia. Totalt vil de fire NATO-batljonene bestå av et sted mellom 3000 og 4000 soldater.
Avtalen med norske deltakelse i bataljonen ble gjort da den tyske forsvarsministeren besøkte sin norske kollega, Ine Eriksen Søreide i Bodø i september i fjor. Norge skal spesielt samarbeide med Tyskland og Nederland ,og Norge stiller med en kompanistridsgruppe som skal inngå i det nye konseptet for forsterket fremskutt nærvær (Enhanced Forward Presence ). Tilsvarende NATO-bataljoner blir stasjonert i Estland, Latvia og Polen. Norges engasjement i Litauen vil ha en varighet av ca. seks måneder.
SPESIALSTYRKER: Amerikanske spesialstyrker har øvd mye med baltiske styrker samt ukrainske og georgiske styrker i Baltikum de siste årene. Her fra en øvelse utenfor Panevezys i Litauen i 2016. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret
NATO har utplassert en del styrker i Baltikum, og har forsikret at de vil støtte Estland, Latvia og Litauen i tilfelle aggresjon fra Russland. Styrkeoppbyggingen ble merkbar etter at Russland i 2014 tok Krim halvøya og ulovlig annekterte halvøya, samtidig som de begynte å støtte separatistene i det østlige Ukraina.
Militært sett vil de nye NATO-bataljonene ha liten effekt. De er mer et politisk og symbolsk bidrag til de små baltiske landene.
USA har imidlertid en hel brigade på 5000 mann som befinner seg i Øst-Europa på permanent basis, og som roterer mellom flere land i Øst-Europa.
Karsten Friis, seniorrådgiver ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, uttalte til NRK i fjor høst at bataljonen hvor Norge skal inngå i vil ha en veldig liten militær effekt. Hvis Russland vil rulle inn over Baltikum, vil en slik styrke ikke kunne hindre det. Hovedavskrekkingen er USA med sin brigade på 5000 mann, sa Friis.
Russland hevder på sin side at deres styrkeoppbyggingen langs grensen til Baltikum er av defensiv karakter, og en del av moderniseringen av disse styrkene. Talskvinnen for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, har beskrevet ankomst av amerikanske tropper til regionen som ”problematisk” og en ”provoserende handling”. Russland har tredoblet sine forsvarsutgifter de siste tre årene.
Også den tyske forsvarsministeren , Ursula von der Leyen, forsikret under et besøk ved den estiske flybasen Amari vest for Tallinn i mars i år, at Estland og de andre baltiske landene samt Polen være sikre på Tyskland og NATOs støtte.
– Vi tyskere vet hva det betyr å ligge ved den østre grensen og ha solid beskyttelse fra en allianse, sa hun.
Hun uttrykte ifølge dw.com og Reuters også sterk uro over den voksende desinformasjonen og ”hybride krigføringen” som Russland driver med overfor befolkningen i de tre baltiske landene.
NATO-sjef Jens Stoltenberg er også klar på at det økende nærværet i Polen og Baltikum skyldes det som har skjedd og skjer i Ukraina.
– Det var ingen i NATO som snakket om slikt militært nærvær før Russland annekterte Krim, sa Stoltenberg på NATO-toppmøtet i Polen i fjor.
Norge har i flere år vært med på NATOS luftpatruljering over Baltikum. Norske jagerfly har vært der i flere firemåneders perioder. Senest sommeren 2015, hadde Norge ansvaret for patruljeringen med base i luftforsvarsbasen i den nordlitauiske byen Siauliai. De tre baltiske landene har vært medlemmer av NATO siden 2004, men mangler egne flyvåpen. Også i 2005 og 2007 hadde fire norske jagerfly ansvaret for luftrommet i Baltikum. NATO-flyene står på kontinuerlig 15 minutters beredskap mens de er utplassert i Baltikum.
Tekst: MORTEN AASBØ
F-16 FLY: Norge har tre ganger stilt med med F-16 jagerfly for NATO´s Baltic Air Policing som opererer ut fra Siauliai Air Base i Litauen. Tekniske mannskaper og piloter er på konstant 15 minutters beredskap under slike detasjementeter. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret