Erna Solberg besøkte Telemarks-bataljonen nær grensen til Hviterussland

BESØK: De norske soldatene nær grensen mellom Litauen og Hviterussland fikk tirsdag besøk av statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Foto: Forsvaret

VILNIUS (Essensielt) Statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke Jensen besøkte i dag de norske soldatene som er utplassert i Pabrade i nærheten av grensen mellom Litauen og Hviterussland. Begge takket de norske soldatene for innsatsen og understreket hvor viktig den norske kontigenten er for sikkerheten og avskrekkingen i regionen. På den andre siden av grensen har den hardt pressede diktatoren AlexandervLukasjenko raslet med våpnene og overført styrker fra andre deler av landet i et forsøkt på å rette oppmerksomheten mot det han kaller Hviterusslands ytre fiender.

–  Vi sender dyktige soldater som gjør en utmerket jobb for alliansen og våre allierte. Deres bidrag til Nato er viktig for stabilitet og sikkerhet i Europa, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en Twitter-melding.

Sammen med statsminister overvar forsvarsministeren også en øvelse hvor en gruppe av de 120 norske soldatene fra Telemark-bataljonen demonstrerte hvordan de kan handle defensivt mot en offensiv fiende.

120 SOLDATER: Norge har ca. 120 kvinner og menn stasjonert i Pabrade li Litauen like ved den litauiske-hviterussiske grensen. Foto: Forsvaret

Det har vært spent på den litauisk-hviterussiske grensen etter at urolighetene begynte i Hviterussland etter valget 9. august som Hviterusslands sterke mann Lukasjenko hevder han vant med over 80 prosent av stemmene. Et resultat både opposisjonen og mange andre mener var valgfusk. Hviterussiske helikoptre har krenket grensen ved et par anledninger, og forsvarsledelsen i Litauen og de andre baltiske landene liker ikke at Lukasjenko prøver å flytte fokuset fra interne problemer til å snakke om ytre trusler. Han har ved flere anledninger hevdet at NATO står klar til å invadere Hviterussland.

Hviterussland og deres allierte Russland har store troppestyrker i området som langt overgår de mer symbolsk NATO-styrkene i området. Litauen ble , i likhet med Latvia og Estland, medlem av NATO i 2004.

Pabrade ligger drøye fem mil fra hovedstaden, men bare få kilometer fra grensen til Hviterussland.

Ved siden av den norske kontigenten i Pabrade, deltar også norske jagerfly i perioder med å overvåke det baltiske luftrommet i regi av NATO. Basen som brukes til dette ligger ved byen Siauliai nord i Litauen.

Statsminister Erna Solberg hadde under dagsbesøket også samtaler med statsminister Saulius Skvernelé og president Gitanas Nanséda. Norge har i dag relativt sett flere smittede enn Litauen, og egentlig skal samtlige nordmenn og andre som ankommer fra Norge til Litauen i 14 dagers karantene. Det ble gjort unntak får det norske følget på grunn av det kortvarige oppholdet

Litauen kjøper i dag mye naturgass fra Norge som ankommer den moderne havnen i Klaipeda. Det har også vært snakk om en ny fergerute mellom Oslo og Klaipeda.

Handelen mellom Norge og Litauen har økt kraftig de siste årene. Eksporten fraNorge til Litauen har blitt tredoblet de siste 10 årenee, mens litauisk eksport til Norge er blitt femdoblet i samme periode. Det er i dag ca. 300 norske bedrifter som har etablert seg i Litauen. Yara International er en av bedriftene som nylig kunne tilby 250 nye jobber i landet som tidligere var en sosialistisk republikk i Sovjetunionen.

OVERVÅKER: Norske F-16 fly overvåker i perioder det baltiske luftrommet i regi av NATO. De baltiske landene mangler kampfly. Foto: Forsvaret

Det store problemet i forholdet mellom Norge og Litauen var for fem-seks år siden striden om det norske barnevernet, den norske ambassaden var beleiret av protestanter som mente at Norge tar foreldrerett fra mange litauiske innvandrerforeldre for å styrke den norske demografien. Mange litauere trodde på påstander om at de lave fødselskullene og en påstand om mange norske barn med down syndrom på grunn av innavl i Norge, gjorde at det stadig vekk var behov for friske barn fra litauiske innvandrerforeldre. Konspirasjonsteoriene florerte og ble viderebragt i normalt seriøse og store TV-kanaler og trykte medier. En undersøkelse gjort av den norske ambassade i 2015 viste at 33 prosent av litauerne hadde en dårlig oppfatning av det norske barnevernet. Også i Polen og Tsjekkia var det på den tiden store grupper som hadde et negativt forhold til norske myndigheter. Ambassaden i Vilnius måtte engasjerer et PR-firma for å gi litauere et bedre inntrykk av Norge og norske myndoigheter. Denne konflikten er ikke helt løst, men er mindre fremtredende i dag.

Under sitt dagsbesøk i Vilnius rakk også Solberg et møte med den hviterussiske opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja. Møtet fant sted i residensen til den norske ambassadøren i Vilnius.

MØTTE OPPOSISJONSLEDER: Under sitt besøk i VIlnius, møtte statsminister Erna Solberg også den hviterussiske opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja

I en følelsesladet apell under møtet advarte Tikhanovskaja at veien frem til målet kan bli lang:

– Husk oss, be for oss og støtt oss i vår kamp for frihet!, uttalte 37-åringen, som har flyktet til nabolandet Litauen sammen med sine to barn for å være i sikkerhet. Hennes mann sitter fortsatt arrestert i Minsk.

Tekst: MORTEN AASBØ

Leave a Reply

Your email address will not be published.