Store demonstrasjoner mot regjeringspartiet «Den georgiske drøm» fortsetter i Georgias hovedstad Tbilisi. Tusener av demonstranter fyller kveld etter kveld hovedgaten Rustaveli og plassen foran parlamentsbygningen. Demonstrantene vil hindre at nasjonalforsamlingen innfører en «agentlov» lik den Putin har innført i Russland. EU advarer Georgia og sier en slik lov er uforenlig med ønske om georgisk medlemskap i EU.

En lov som tvinger partier, medier og organisasjoner til å oppgi  økonomisk støtte fra utlandet hvis den overgår 20 prosent av den totale støtten. Da vil organisasjoner og medier få stempel som «utenlandsk agent».

Motstanden mot den nye loven har blitt stor og omfattende. Samtlige opposisjonspartier har markert sin motstand mot den nye loven som de kaller «Den russiske lov». Interessegrupper for skuespillere – med  den i Norge-aktuelle Nino Haratischwilin «Det åttende livet» i spissen – har gått sterkt ut mot den nye loven. Det  sammen har samtlige spillere på det EU-klare fotballandslaget – med den kjente Napoli-spilleren Khvicha Kvaratskhelia i front.

Da skoleelever begynte å demonstrere, ble det fremsatt trusler om at bestemte skoler i hovedstaden Tbilisi skulle bli utsatt for terroraksjoner. Foreldre holdt barna hjemme, selv om politi hevdet at de hadde sjekket samtlige skoler som var utsatt for truslene.

De fleste trodde at regjeringspartiet hadde gitt opp å innføre loven etter kraftig motstand i fjor da de begynte å snakke om loven. Men nylig kom de tilbake med lovforslaget. Nå gjenstår det bare en siste behandling i parlamentet i i midten av mai, før loven kan bli vedtatt. Da er det bare landets president, Salome Zourabichvili, som kan stoppe loven fra å bli vedtatt. Men bare midlertidig. Zourabichvilisom har markert seg som en sterk tilhenger av EU og en modig motstander av Putin-regimet.

Georgia fikk sin selvstendighet fra Sovjetunionen våren 1991 etter en folkeavstemning hvor  et stort flertall stemte for full uavhengighet for landet som ligger i øst for Svartehavet. 

Etter en svært urolig tid preget av sosial uro og høy kriminalitet gjennom hele 1990-tallet. Den tidligere utenriksministeren i Sovjetunionen under Mikhail Gorbatsjov, Eduard Sjevardnadze fra Borgrunionen, var den ledende politikeren under  det meste av disse årene. Men i takt med den økende fattigdommen og den voksende korrupsjonen, fikk den karimatiske og USA-vennlige  Mikhail Saakasjvili, stor oppslutning. Den såkalte Fløyelsrevolusjonen senhøsten 2003 skapte ny optimisme. Saakasjvili vant det påfølgende presidentvalget suverent.

Georgia knyttet seg nærmere USA og Nato og fikk mye militærhjelp og annen økonomisk hjelp fra Vesten.¨

Saakasjvili skapte stor optimisme og inviterte vestlig kapital til landet.  Det nye ferieparadiset ved Svartehavet, Batumi, vokste opp med den ene skyskraperen høyere enn den andre. Donald Trump fløy inn til Batumi og la ned grunnstenen til et nytt Trump Tower sammen med  Saakasjvili. Georgia søkte også medlemskap i Nato til store protester fra Russland.

Saakasjvili begynte å reformere politiet. Blant annet ble det bygd en rekke nye politistasjoner – i glass. Publikum skulle ha full innsikt i hva som skjedde bak lukkede dører. Interne stridigheter og konflikter med Russland – den mektige naboen i nord – har preget landet med 3,7 milioner innbyggere.

De georgiske regionene Abkhasia og Sør-Ossetia er nå okkuperte av russiske tropper etter militære konflikter begge steder. Abkhasia var tidligere Georgias mest populære feriedestinasjon ved Svartehavet.

Bare i Abkhasia døde 6000 mennesker under urolighetene og krigshandlingene der midt på 1990-tallet. Konflikten i Sør-Osetia noen år senere,  ble også voldelig. To hundretusen interne flyktninger har ikke kunne vende tilbake til sine hjemsteder.

Georgia nærmet seg Vesten og Nato under årene med Saakasjvili. I 2011 ble Georgia utpekt som et «aspirantland» med mulig fremtidig Nato-medlemskap.

Saakasjvili tapte valget til ny nasjonalforsamling i 2012. Han ble anklaget for å være for tøff i kampen mot de kriminelle. Giorgi Margvvelasjvili overtok presidentvervet, og Saakasjvili dro til Ukraina og fikk som jobb med korrupsjonsjeger i Odessa-fylket på oppdrag for sine gamle studievenn fra Kiev, president Petro Poroshenko.

I mellomtiden hadde en oligark, Bidzina Ivanishvili (76) kommet hjem fra Moskva med en stor formue. Han vokste opp i fattigdom i en liten landsby i Imereti-regionen den gang Georgia var en delstat i Sovjetunionen. Han vakte oppsikt med å dele ut kostbare gaver til folk i landsbyen hvor han vokste opp. Flere bønder fikk nye Lada Niva-biler. Selv bygde han seg et gigantisk James Bond-fort på en høyde over hovedstaden Tbilisi. Han engasjerte seg i politikk og startet  etterhvert et populistisk parti, Den georgiske drøm – som markerte seg som et Putin-vennlig parti. Han solgte noen av sine konserner, blant annet en bank, og lot seg selv utnevne til statsminister en periode.

Da den tidligere presidenten Saakasjvili valgte å komme tilbake til Georgia i oktober 2021, ble han arrestert og siktet for maktmisbruk fra sin tid som president. De fleste mener det er en ren politisk forfølgelse av den tidligere presidenten.

Saakasjvili har gjenomført flere sultestreiker som har gått hardt ut over hans helsetilstand. Amnesty har krevd han løslatt.

Landet er i dag svært splittet.

Under «Den georgiske drøm» har Georgia nærmet seg Russland. Formelt er de for EU, men de gjør alt for å holde et godt forhold til Putins regime. De har innført visumfrihet for russere, og flyforbindelse mellom Georgia og de russiske storbyene er intensivert. 

Det bor i dag titusener av russere i Tbilisi og i feriebyen Batumi.  Selv om enkelte russere skjuler seg i landet for å unngå å bli rekruttert inn i militærstyrkene som slåss i Ukraina, irriterer georgierne flest seg over russerne som har strømmet til landet. De har drevet boligprisene til nye høyder, og russerne nekter ofte å snakke et annet språk en russisk.

Nå vil «Den georgiske drøm» utnytte sitt flertall i nasjonalforsamlingen til å få gjennom den «russiske lov» som vil stemple organisasjoner og medeier som «utenlandske agenter» hvis de mottar økonomisk støtte fra utlandet.

De fleste vet at en slik lov ikke vil gjøre det lettere for Georgia å bli medlem av EU. Og meningsmålinger viser at minst 80 prosent av georgierne ønsker nettopp det. Spesielt blant ungdommen er oppslutningen om EU bunnsolid.

Til høsten er det valg til ny nasjonalforsamling, og folk er spente på hva oligarken og partieieren Bidzina Ivanishvilivil  vil finne på for å berge en ny valgseier

Tekst: MORTEN AASBØ Foto: INSTAGRAM og FACEBOOK