BITTER POLSK-ISRAELSK STRID OM NY HOLOCAUST-LOV

AUSCHWITZ: Nyankomne jødiske kvinner og barn i nazistenes dødsleir i Auschwitz.

Israel har protestert og får støtte av USA etter at det polske senatet har vedtatt en lov som gjør det straffbart å omtale nazileirer i Polen under andre verdenskrig som «polske». Det vil også være forbudt å beskylde Polen for å være delaktige i forbrytelser begått av de tyske nasjonal-sosialistene under andre verdenskrig. Uheldige og feilaktige uttalelser av president Obama og daværende CIA-sjef Comey i 2012, var med på å sette fart i polakkenes ønske om å få en slik lov på plass.

Israel mener loven, som onsdag ble vedtatt av senatet i Polen med 57 mot 23 stemmer, er et forsøk på å hindre debatten om enkelte polakkers opptreden under andre verdenskrig.
Hundretusener av ikke-jødiske polakker døde under kampen mot nazi-okkupantene – noe som polakkene liker å understreke. Men historikere i Polen og andre land har lenge også argumentert med at det er ikke den hele og fulle sannheten: det var også enkelte polakker – i likhet med i andre land som ble okkupert – som samarbeidet med nazistene.
Etter den andre verdenskrig ble det ikke, som i de fleste vesteuropeiske nasjonene, tatt et skikkelig oppgjør med de kreftene som samarbeidet med nazistene og som var med på jødeutryddelsen. Kommunistregimene, som Sovjetunionen etablert i Øst-Europa etter krigen, trengte ofte ekspertisen fra folk som hadde samarbeidet med nazistene.

GHETTO: Jødisk barn og kvinner i Warszawagettoen i 1943 omgitt av tyske soldater

Det råder ingen tvil om at ved flere anledninger skal polakker utført drap på polske jøder mens de tyske okkupantene stod passive og bivånet ugjeringene, og lot mange av de slippe straffeforfølgelse.
Polen konservative regjeringen hevder lovforslaget ikke vil hindre noen debatt, men er kommet for å forsvare landets gode navn og rykte i utlandet.
Representanter for regjeringspartiet Lov og rettferdighet (PiS) sier de er lei av å se at Auschwitz og andre nazileirer i Polen blir omtalt som «polske dødsleirer». De understreker, som sant er, at polakkene måtte lide store ofre under årene med tysk okkupasjon.
Nestlederen ved den polske ambassaden i Israel, Piotr Kozlovski, uttaler at hensikten med den nye loven ikke er å forskjønne historien, men å verne om sannheten om Holocaust og sørge for at den ikke blir fordreid, sa Kozlowski

Nå ber Israel om at forslaget skrinlegges. De mener det også innebærer en innskrenkning av ytringsfriheten i Polen og at forslaget er et forsøk på å fornekte enkelte polakkers deltakelse i jødeutryddelsen under andre verdenskrig.

USA følger opp kritikken fra Israel. En talskvinne for USAs utenriksdepartementet uttaler:
– Holocausts historie i Polen er smertefull og komplisert. Vi forstår at uttrykk som «polske dødsleirer» er upresise, misvisende og sårende. Vi må likevel alle være forsiktige så vi ikke innskrenke diskusjonen rundt Holocaust, sier talskvinne Heather Nauert ifølge amerikanske medier.
Lovforslaget går i korthet ut på at den som omtaler nazistenes konsentrasjonsleirer i Polen som «polske» – eller sier at Polen har vært delaktig i Nazi-Tysklands forbrytelser, kan straffes med bøter eller med fengsel i opptil tre år.
Det bodde drøye 3,2 millioner jøder i Polen da Hitler-Tyskland gikk inn i landet i 1939. De aller fleste av de ble drept sammen med tre millioner ikke-jødiske polakker.
Tyskerne etablerte seks dødsleirer i Polen – inkluderte Auschwitz Birkenau 50 km vest for Krakow.

GODT FORHOLD: Polen og Israel har de siste årene hatt et godt forhold. Her er tidligere statsminister Beata Szydlo på besøk hos sin israelske kollega Benjamin Netanyahu november 2016. Foto: Kobi Gideon, GPO

Den israelske statsministere, Benjamin Netanyahu var tidlig ute og fordømte det polske lovforslaget.
– Man kan ikke endre historien, og man kan ikke benekte Holocaust, sa Netanyahu i forrige uke,
Flere israelske parlamentarikere vil at Israel skal reagerer strengt på den nye loven.
Tidligere utenriksminister – og nå representant for valglisten Sionistunionen – Tzipi Livni mener Polen «spytter på Israel». Hun har selv en far som er født i Polen.
Lederen for partiet «Yesh Atid», Yair Lapid, skriver på sin Twitter-konto at
“No Polish law can change history. We’ll never forget.”.

Foto: Faksimile  fra Twitter

En annen parlamentariker fra partiet Sionistunionen, Itzik Shmuli, foreslår at Israel skal tilby økonomisk støtte for juridisk hjelp til alle som blir rettsforfulgt på grunn av den nye loven.
Yad Vashem, som er det offisielle minnesmerke og forskningssenteret for Holocaust, sier at de vil fortsette med å støtte arbeid og forskning som kan komme til bunns i den komplekse saken som dreier seg om den polske befolkningens holdning til jøder under Holocaust.
Senteret sier i en uttalelse at termen «polske dødsleirer» er en historiske forvrengning, men at det blir galt å innføre restriksjoner på hva forskere og andre kan uttale om enkelte av den polske befolknings indirekte eller direkte medansvar under jødeutryddelsen i Polen under okkupasjonsårene..

Historikere nevner eksempler som pogromen i den østpolske byen Jedwabne i juli 1941 hvor det fortsatt er uklart om ca. 40 polakker, som hjalp til med drapene på minst 340 jøder , gjorde det etter press fra tyske politistyrker i byen eller uten påtrykk fra de tyske nazistene. Byen var– i tråd med Molotov-Ribentrop-pakten – besatt av sovjetiske tropper i 1939-1941. Enkelte av jødene i byen oppfattet de sovjetiske troppene som befriere og samarbeidet med dem – også i ledende stillinger i byen. Etniske polakker , som nektet å samarbeide med okkupantene, ble utsatt for forfølgelse og straff. Det skapte vondt blod mellom enkelte jøder og ikke-jødiske polakker.

JEDWABNE: Utstilling dedikert til pogromen i den polske byen Jedwabne i juli 1941. Fra Museet for jødenes historie i Waesawa. Foto: Wikipedia Commons

Massakrene en julidag i 1941 skjedd ved at polske jøder ble innelåst i en låve som siden ble tent på. Polske myndigheter hadde i perioden 2000-2003 en kommisjon som undersøkte massakren, og det hersker liten tvil om at polakker var med på massakren mens tyske politistyrker hadde kontroll i byen. Men det er fortsatt mye uklarheter knyttet til ugjerningen og i hvilken grad polakkene var under press.

430 døde.: Minst 340 polske jøder døde i massakren i den østpolske byen Jedwabne hvor etniske jøder var medskyldige. Foto: Wikipedia Commons

Polske politikerne har brukt argumenter om at fokus på slike hendelser kan få unge polakker til å tro at deres land var involverte i slike misgjerninger. Polakkene er nøye med å understreke at det ikke fantes noen polsk stat – eller noen polsk regjering som samarbeider med okkupantene.
Polakkene har heller ikke glemt utsagn fra president Barak Obama for drøye fem år siden. I 2012 refererte Obama feilaktig til «polske dødsleirer». Bedre ble det heller ikke da daværende FBI-sjef James B. Comey litt senere nærmest likestilt Polens rolle under Holocaust med Nazi-Tysklands rolle.
Både Obama og Comeys uttalelser vakt stor oppsikt og sinne i Polen , og førte til en diplomatisk krisen mellom Polen og USA.
Året etter ble det satt frem et lovforslag som ligner på den som nå er vedtatt i det polske senatet.
Daværende statsminister Donald Tusk (nåværende EU-president) var spesielt opprørt over Obamas feilaktige uttalelser og han anklaget Obama for «ignoranse, mangel på kunnskap og dårlige intensjoner».
Forslaget manglet noen stemmer på å bli vedtatt.

SKOLEKLASSE: Israelsk skoleklasse på besøk i Auschwitz tidlig på 1990-tallet. Foto: Morten Aasbø

I dag– etter valgseieren i 2015 – har det konservative og nasjonalistiske «Lov og rettferdighets»-partiet rent flertall, og de greide å få loven vedtatt. De mener den nye loven effektivt kan stoppe kritikerne fra å «fornærme og krenke» Polens gode navn og rykte.
Polens regjering har også blitt kritisert for at de ikke har vært tøffere mot enkelte ultranasjonalistiske grupper som har blandet seg inn i markeringer for Polens uavhengighet.
Sist november gikk over 60.000 mennesker i en stor demonstrasjon og markering i Warsawa for å feire at det var 99 år siden Polen fikk sin uavhengighet og ble en selvstendig stat. Noen ultranasjonalister og nasjonalsosialister hengte seg på demonstrasjon med rasistiske slagord. Regjeringspartiet, som var medarrangør i markeringen, ble kritisert for at de ikke sterkt nok tok avstand fra disse provokatørene.
Den polske presidenten må nå godkjenne og signere loven før den trer i kraft. Lite tyder på at president Andrzej Duda, som tilhører Lov og rettferdighets-partiet, vil stoppe loven.
Her hjemme har også stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF) reagerer. Grøvan, som leder Foreningen Israels venner på Stortinget, kaller Polens beslutningen for «uansvarlig, sårende og farlig». I en epost til NTB skriver han at både Polen, Norge og andre land har et ansvar for å få fram hele sannheten om jødeutryddelsene under annen verdenskrig.

Tekst: MORTEN AASBØ

Leave a Reply

Your email address will not be published.