NEWBORN: Uavhengighetsmonumentet Newborn står midt i Pristina og er et populært samlingssted. Foto: Morten Aasbø/Essensielt

Lørdag var det 10 år siden Kosovo ble en egen stat – med USA, Nato og andre vestlige land som fødselshjelpere. Stormaktene Russland og Kina samt fem EU-land nekter fortsatt å anerkjenner den muslimske nasjonen i hjerte av Balkan. Mange mener Kosovo i dag er Europas mest korrupte og mislykket statsdannelse. Og konflikten med Serbia er fortsatt uløst– serberne mener de med Kosovo mistet det området hvor nasjonens vugge en gang stod.

PRISTINA (Essensielt) Bill Clinton troner høyt på sin pidestall med hevede armer og ser jovialt ned på kosovoalbanere som haster bortover Boulevard Bill Clinton i Pristina. Litt lengre borte i gaten ligger klessjappa Hillary med kvinneklær fru Clinton ikke vil finne på å slynge rundt sin kropp.
I Kosovos hovedstad Pristina – hvor moskeene ligger tett og de få kristen-ortodokse kirkene som er igjen virker stengte og tomme – er skjørtejegeren Bill Clinton og den mislykkede presidentkandidaten Hillary fortsatt store helter.
Folk tror jeg er amerikaner når jeg begynner å ta bilder av Clinton-statuen, og er nysgjerrige på hvorfor jeg velger å dra til Kosovo og Pristina. Pristina er nesten fri for utenlandske turister.

BILL: Bill Clinton er reist på sokkel ved Bill Klinton Bulevardi sentralt i Pristina. Clinton  og USA ledet an i bombingen av serbiske mål i 1999 som førte til Kosovos uavhengighet ni  år senere. Foto: Morten Aasbø/Essensielt

Språkkunnskapene er overraskende gode. Kanskje ikke så rart med de hundretusener av kosovoalbanere som har flyktningstatus i europeiske land som Sveits og Tyskland, og som fritt kan besøke sitt hjemland.
Et kvarter senere ser jeg at Bulevardi Bill Klinton krysser Bulevardi Xhorxh Bush – en annen populær amerikansk president som man ikke skulle tro var så veldig populær i et land hvor 95 prosent regner seg som muslimer.
Men USA var ledende da NATO i 1999 valgt å bombe Beograd og andre serbiske byer til de serbiske styrkene trakk seg ut av Kosovo – som for mange serbere var og er selve vuggen for den serbiske nasjon og deres kristen-ortodokse religion.

HILLARY: Også Bill Clintons kone, Hillary, er husket i Pristina. Foto: Morten Aasbø/Essensielt

De mange kosovoalbanerne som hadde rømt til nabolandene Makedonia, Albania og Montenegro, kunne vende tilbake til sine hjem etter at NATO-flyenes bomber hadde mørnet de serbiske lederne tilstrekkelig til at de gav opp Kosovo.
Etterhvert kom store styrker fra flere NATO-land – den såkalte KFOR-styrken – på plass for å holde de to befolkningsgruppene – serberne og kosovoalbanerne -på armlengs avstand.
Kosovo skulle de neste 10 årene bli administrert av FN. Og mens over 40.000 NATO-soldater var på plass i den tidligere jugoslaviske delstaten , ble det begått nye overgrep – denne gangen mot serbere og andre minoriteter som var blitt igjen i landet hvor den store majoriteten er albanske muslimer.

I helgen kunne Kosovo feire sine første 10 år som selvstendig stat. Men så stor grunn til å feiring var det ikke.
For 10 år siden kunne Kosovos ferske statsminister – den tidligere lederen for beryktede UCK-geriljaen, Hashim Thaci, uttalte at «Jeg kjenner hjerteslagene til mine forfedre. Fra i dag og fremover vil Kosovo være stolt, uavhengig og fritt».
Ute på gatene jublet mer enn 30.000 mennesker som hadde møtte opp langs den store gågaten – Mor Theresa-bulevarden – oppkalt etter den katolske nonnen som hadde en mor som skal ha bodd i Kosovo.
De nye lederne i det frie Kosovo lovet å ta vare på den serbiske minoriteten, og som et symbol på det fikk landet et blått flagg med landets omriss i gull og seks hvite femtaggede stjerner som symboliserer de seks etniske gruppene i landet (albanere, serbere, tyrkere, bosniere, romfolket og en muslimske minoritet som heter goranifolket).
Men drømmen om et flerkulturelt Kosovo skulle bli en fjern drøm. I dag bruker kosovoalbanerne heller det rødsorte albanske flagget med den tohodete ørnen.

HJERTELIG: Forholdet mellom USA og Kosovo er og har vært svært godt. Her daværende statsminister Hashim Thaci, daværende president Fatmir Seidiu i møte med president Georg Bush i Washington i 2008. Foto: Wikipedia Commons

Kosovo er i dag et splittet land. Serberne er fortsatt avhengige av KFOR-styrkene for å kunne leve uten frykt.
I dag er det lite som tyder på at Kosovo skal bli en vellykket flerkulturell nasjon. Til det er hatet og motsetningene mellom serberne og albanerne for stort.
De aller flest elevene går i serbiske eller albanske monokulturelle skoler. Der alle lærerne – selv også vaktmesteren – tilhørere den samme etniske gruppen.
Kafeene i Pristina er fulle av røykende og kaffedrikkende menn i skinnjakker – slik det alltid er i dysfunksjonelle land med stor arbeidsledighet. Kosovo med Europas yngste befolkning, har også Europas høyeste arbeidsledighet (rundt 33 prosent) og blant ungdommen skal den være på hele 60 prosent.
Noen ungdommer jeg møter forteller om at alt går på bekjentskap når det skal ansattes folk. Du må kjenne noen skal du greie å få arbeid. Ungdommene drømmer om Europa og medlemskap i EU.

LANDSFADER: Ibrahim Rugova (på husveggen) var Kosovos første president, og regnes som landsfaderen. Han hadde en mer passifistisk linje i motstandskampen i forhold til dagens makthavere med bakgrunn fra geriljahæren UCK. Foto: Morten Aasbø/Essensielt.

Men det er altfor mange uløste konflikter mellom Serbia  –  som også vil bli medlem –og Kosovo til at EU tar sjansen på å slippe de to nasjonen inn i fellesskapet. Og store EU land som Spania og Hellas anerkjenner ikke Kosovo – Spania har absolutt sine grunner til å være skeptiske til at Kosovos frigjøring skal smitte over på Catalonia og andre regioner i Spania som ønsker løsrivelse.

Arbeidsledigheten og den utbredte korrupsjonen er også noe av forklaringen på at Kosovo er et av landene – ved siden av Bosnia – som relativt sett sendte fleste unge jihadister til Islamske Staten i Syria og Irak.
Selv om kosovoalbanerne er svært USA-vennlige etter hjelpen de fikk til å løsrive seg i 1999, har det skjedd en merkbar islamisering i landet de siste 10-15 årene.
Kosovo hadde 200 moskeer i 1999, nå er det mer enn 850. Det sies at en ny moské åpnes hver måned i det tidligere så sekulære landet.
I Pristina er det stadig flere kafeer som ikke selger øl eller vin og antall jenter med hijab har vært sterkt økende de siste årene – selv om det er forbud mot hijab i skoler og for kvinner som har offentlige stillinger.

Også synet av menn med utrimmet skjegg og posebukser som stopper nede på leggene, er også blitt stadig mer vanlig.
Naim Rashiti i tenketanken Balkan Policy Research Group sier til Radio Free Europe at man må gå 60-70 år tilbake for å finne en tid hvor kosovoalbanerne var mer religiøse enn i dag. Moskeen har fylt et tomrom i fattige landsbyer glemt av myndighetene,

MITROVICA: Mitrovica er en delt by mellom kristne serbere og muslimske kosovoalbanere bosatt på hver siden av elven Ibar. Her fra den serbiske delen. Foto: Wikipedia Commons

Utenfor Pristinas  største moské, Sultan Mehmet Fatih-moskeen i byens gamle kvarter, kneler folk på plastposer ute i småregnet fordi moskeen er overfylt.
I flere av supermarkedene er det vanskelig å finne øl og vin. Noen forteller meg at det må være en viss avstand fra nærmeste moskee før butikken kan få selge alkohol.
Myndighetene har forsøkt å demme opp mot islamisering ved å gjøre det straffbart – med fengsel opptil 15 år – for å slåss i kriger i utlandet. Men det var lett for ungdommen å dra visumfritt til Tyrkia – et av de få landene de kan besøke uten visum – og siden følge strømmen med jihadister til grensen mellom Tyrkia og Syria. Mange har kommet hjem i dag– og myndighetene følger ikke alltid opp sitt løfte om å straffeforfølge jihadistene.

NY MOSKE: Saudi-Arabia, Golf-statene og Tyrkia står i kø for å bygge  moskéer i Kosovo. Her en ny moske i en liten landsby vest i landet på grensen til Montenegro. Foto: Morten Aasbø/Essensielt

I 2014 stengte politiet i Kosovo 14 arabiske NGOer som de mente hadde nære bånd til ekstreme islamistgrupper.
En av Kosovos mest kjente jihadister, Lavdrim Muhaxheri, var tidligere ansatt på den gigantiske amerikanske basen Bondsteel i Kosovo. Han fikk siden jobb på en stor NATO-base i Afganistan hvor han ble radikalisert, dro hjem og reiste siden til Syria hvor han gikk gradene i IS og ble en av de mest kjente IS-kommandantene. Han døde trolig i juni i fjor, men fikk en stor tilhengerskare hjemme i Kosovo og var svært aktiv på sosiale medier – hvor ha la ut videoer som blant annet viser han når han halshugger en 19 år gammel fange.
Saudi-Arabia og andre Gulf-stater samt Tyrkia bygger religiøse skoler og sørger for hjelp til fattig landsbyboere i utkantstrøkene i Kosovo hvor ofte halvparten av mennene og ungdommen er arbeidsledige.
De tilbyr gratis kurs i engelsk og PC-bruk, mens undervisningen blandes med forkynnelse. De er spesielt aktive overfor enslige mødre og deres barn.
Mange unge islamister fra Kosovo har fått sin religiøse utdannelse i Saudi-Arabia og de kommer hjem og preker wahhabisme – den strenge og fundamentalistiske varianten av islam. De unge wahhabistene kommer også ofte i konflikt med de eldre imamene som preker en form for tolerant islam – hvor de godtar å leve side om side med andre religioner. Det har vært voldshendelser hvor islamister har truet og utført vold mot andre muslimer og på journalister og myndighetspersoner som har vært kritiske mot de unge Saudi-utdannede imamene.

EKSTREM:Imam Fadil Musliu  er en av de mangee ekstreme islamistene som har dukket opp i Kosovo de siste årene.

Også Tyrkia bruker mye ressurser på å få et fotfeste i Kosovo. De sponser også nye moskéer og religiøse utdanningssteder. De er også tungt inne i Kosovos økonomi. Det store tyrkiske konsernet LIMAK fikk kjøpe Kosovs største elektristetsverk til det som mange emner var en svært lav pris. LIMAK har også leaset Pristina-flyplassen for mange år fremover.,
I Pristina har myndighetene gitt katolikkene lov til å bygge den stor Hellige Moder Teresa-katedralen som stod ferdig i 2012 og som er en av byens høyeste bygninger. (Moder Teresa er født i Skopje i dagens Makedonia, mens hennes mor  skal ha kommet fra Kosovo som da var en del av Det omanske riket).

KATOLSK: Den fine katolske katedralen – oppkalt etter Moder Teresa – troner sentralt i Pristina og stod ferdig for noen få år siden.  Katedralen er mislikt av mange kosovoalbanere. Foto: WIkipedia Commons

Bare tre prosent av kosovoalbanerne er katolikker, og mange islamister mener den fine katolske katedralen ble bygd for å vise Europa og USA at Kosovo respekterer religionsfriheten – noe som vil gjøre det lettere å komme gjennom nåløyet til et fremtidig medlemskap i EU. Men mange islamister har gitt uttrykk for at det er uhørt at muslimske Kosovo skal ha en så stor og flott katedral for de få katolikkene som finnes i landet.
Men den kristen-ortodokse kirken i Pristina,  som ble påbegynt i 1995 under Jugoslavia-tiden, står fortsatt uferdig på et jorde på universitetsområdet. Dørene og vinduene er stengt med huntonittplater og det virker som det er gjort forsøk på brannstiftelse. Offisielt heter det at det er strid om hvem som eier tomten som gjør at kirken ikke er ferdigbygd.

BRUTAL: Krigen i Kosovo 1998-99 var brutal – ca. 13.000 døde i Kosovo. NATOS bombng av serbiske mål tok også livet av et sted mellom 950 og 1400 mennesker. Foto: Wikipedia Commons

Krigen om Kosovo var blodig. Borgerkrigen i 2008-2009 etterlot seg ca. 13.000 døde – de fleste etniske albanere. En hel verden – bortsett fra russerne og kineserne – fordømte den etniske rensingen som kosovoalbanerne ble utsatt for av Slobodan Milosevic hærstyrker.
En million kosovoalbanere flyktet til naboland som Makedonia og Albania eller til Vest-Europa da kampene mellom serbiske styrker og UCK-geriljaen var på det verste.

BOMBET: Norge og andre Nato-land var med da NATO-fly bombet Beograd og andre byer i Serbia og Montenegro, TV-huset i sentrum av Beograd er blitt et minensmerke fra krigshandlingene i 1999. Foto: Morten Aasbø/Essensielt

NATO-bombingen av serbiske byer – som holdt på i 78 dager – etterlot seg også noen hundre døde. Norge var et av landene som var med på krigen mot Serbia – selv om de norske F-16 flyene ikke var direkte med på bombetoktene som blant annet gikk ut over bygningen til det statlige TV-selskapet i Beograd og den kinesiske ambassaden i samme by.
Etter freden var Kosovo avhengig av store troppestyrker for å holde hatet mellom folkegruppene stangen. Over 40 000 NATO-soldater var i Kosovo på det meste – og Norge hadde en periode ca. 1400 soldater i KFOR-styrkene.
USA bygde en gigantisk base, Camp Bondsteel, sørøst i Kosovo med 7000 soldater og 55 Black Hawk- og Apache-helikoptre stasjonert der.
Men de store troppestyrkene til NATO greide ikke å hindre de mange hevndrapene på de serberne som ble igjen i Kosovo.
Drapene på serberne etter fredsslutningen ble også mange – det snakkes om 1500 drepte serbere i hevnaksjoner. Noen av serbernes fineste 0g eldste klostre og kirker – ble lagt i ruiner av militante kosovoalbanere.
De siste årene har det også kommet frem, blant annet dokumentert av den kjente BBC-reporteren Michael Montgomery, at mange savnede serbere og andre ikke-albanere, ble kidnappet av Kosovo frigjøringshær (UCK) – også etter at krigen var avsluttet i 1999 – fraktet vestover til små landsbyer som Burrel og Kukes nord i Albania, hvor UCK hadde flere hemmelige leirer og hus hvor fangene ble torturert og siden drept.
FN gjorde undersøkelser der i 2004 og fant bevis for at fanger hadde blitt torturert av UCK og at vitale organer på fangene ble fjernet og solgt.
Også en gruppe tidligere medlemmer av UCK har fortalt etterforskerne om torturen og den umenneskelige behandlingen serberne og enkelte romfolk fikk av kosovoalbanerne. Det gikk lastebiler stappfulle av fanger over grensen til Albania. Mange av de bad om å bli skutt etter langvarige og bestialsk tortur.

HASIM THACI: Dagens president i Kosovo, Hasim Thachi, var leder i en gruppe i geriljahæren UCK som er blitt anklaget for  krigsforbrytesler.Thaci benekter at han har gjort noe galt.

Spesielt har anklagene om tortur og salg av organer vært rettet mot Drenica-gruppen i UCK både under og etter krigen som ble avssluttet i 1999. Gruppen skal også ha drevet omfattedne smuligng av heroin. Drenica-gruppen ble ledet av Hasim Thaci som er identisk med nåværende president i Kosovo og tidligere mangeårig statsminister. Thaci avviser de rystende anklagene.
Thaci ble født i Drenica-regionen som har gitt navn til spesialgruppen innenfor UCK. Drenica vest i Kosovo var et sentrum for den kosovoalbanske motstanden mot serberne. Det var i UCK at Thaci fikk tilnavnet «Slangen» for sin evne til å unngå serbiske soldaters som stadig jaktet på ham.
Thaci var en klassisk venstreradikal student da han ble engasjert i UCK midt på 1990-tallet.
UCK stod lenge på USA og EUs terrorliste, men både Thaci og hans venner fra UCK-tiden, har nå gått mot sentrum og har et nært forhold til USA og EU.
Kosovos demokratisk parti (PDK), som er partiet til de tidligere geriljafolkene i UCK og Hashim Thaci, har vært et av de ledende partiet i Kosovo etter krigens slutt. Partiet har gått fra å være et venstreradikalt parti til å bli et sosialkonservativt parti, og vant valget i 2007.
Den høye og atletiske Hashim Thaci er en populær president i dagens Kosovo. Han har byttet ut sin fillete kamuflasjedrakt med dyre italienske dresser. Han er en habil alpinist, kjent som en stor vinkjenner og siterer gjerne tekster  av Sting når han skal forklare vanskelige saker. Tidligere visepresident Joe Biden kalte han en gang for «Kosovos Georg Washington».
Men EUs spesialdomstol med base i Nederland som skal se på forbrytelser begått av UCK-geriljaen under og etter krigen i 1998-99, mener Thaci og hans mektige venner saboterer de rettssakene som spesialdomstolen vil føre mot tidligere medlemmer av UCK. Flere parlamentsmedlemmer har forsøkt å sabotere og stoppe rettssakene. Og også Thaci virker liten lysten på at de mange alvorlige anklagene som rettes mot han og hans tidligere geriljafolk, skal bli belyst i detalj i en rettsprosess.

BAJNSKA: Banjska-klosteret nord i Kosovo har en viktig betydning  i den serbiske nasjonale og religiøse  historien. Wikipedia Commons

Også dagens statsminister, Rasmush Haradinaj, fra partiet AAK har en fortid i UCK og har vært anklaget for krigsforbrytelser av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY). Han ble frikjent for anklagene både i 2008 og i 2012 – etter at flere vitner hadde trukket seg eller døde under mystiske omstendigheter.
Konflikten mellom serbere og kosovoalbanerne er i dag mest merkbar i byen Mitrovica nord i Kosovo.
Under Jugoslavia-tiden var byen en av de største industribyene i landet med rike forekomst av metaller som blant annet store bly- og zink-forekomster. Det statlige konsernet Trepca hadde over 20.000 ansatte her på det meste.
Gruvene, fabrikkene med blant annet en stor og forurensende batterifabrikk, førte til enorme forurensinger, og byen fikk internasjonal hjelp tidlig på 2000-tallet fordi internasjonale helseeksperter mente det var livsfarlig å la folk jobbe i de miljøfarlige gruvene og fabrikkene her.
Da Tito døde i 1980 ble byen pålagt av sentralmakten i Beograd å skifte navn til Titovska Mitrovica (Titos Mitrovica).
Etter Kosovo-krigen er byen blitt et symbol på det delte Kosovo.

GIGANTBASE: USA har bygd opp en gigantisk base, Bondsteel, sørøst i Kosovo. Foto: KFOR

Like utenfor Mitrovica ligger Banjska-klosteret reist av den serbiske kong Stefan Milutin på 1300-tallet. Han lå også begravet her frem til Slaget om Kosovo i 1389 – da kristne serbere sloss mot de muslimske tyrkerne fra Det osmanske riket. Slaget, hvor serbernes leder kong Lazar ble drept, har stor betydning for serbere og har blitt et symbol for serbiske lidelse og motstand mot inntrengere.
Legenden vil ha det til at kong Lazar like før et slag fikk besøk av en grå falk med et budskap fra Jomfru Maria. Lazar fikk beskjed om at han kunne vinne slaget og få et kongedømme på jorden – eller han kunne tape og vinne et kongedømme i himmelen. Han valgte det siste alternativet. Klosteret var en moské under Det osmanske rike og frem til første verdenskrig.

28. juni i 1989 – på 60o årsdagen for slaget – landet Slobodan Milosevic her med et helikopter. I en tale fylt med patos sa han – med henvisning til kong Lazar – at det nå var på tiden for serberne å finne «himmelen på jorden».
Det ble oppfattet som et kamprop, og ble starten på det som de fleste mente var en etnisk rensning av Kosovos albanere som tok slutt først etter en 78 dager lang bombekampanje fra NATO-fly.
I dag deles Mitrovica av Ibar-elven. Sør for elven bor de muslimske kosovoalbanerne, nord for elven holder de kristne serberne til.

KFOR: KFOR-styrkene er fortsatt til stede i Kosovo for å beskytte minoritetsgrpper som serbere og romfolket. Her tre italienske soldater. Foto: Morten Aasbø/Essensielt

Ved broen holder italienske fredsbevaredne KFOR-styrker vakt.
I januar i år ble den moderate serbiske politikeren Oliver Ivanovic (64) skutt og drept i Mitrovica – nord for broen i det serbiske området. Hvem som drepe Ivanovic er fortsatt uvisst. Det kan ha vært serbiske kriminelle eller fiender fra sørsiden av broen.
Ivanovic hadde flere ganger gått hardt ut mot de mange mafiagruppene – på begge sider av den etniske konflikten – som driver stort med narkotikasmugling til Vest-Europa. Ofte uten at de mange korrupte politi- og politikertoppene gjør noe for å stoppe trafikken.
Det nordlige Mitrovica inngår i dag i det som kalles Nord-Kosovo. Her er serberne i flertall og område har tette bånd til Serbia.I april 2013 ble Serbia og Kosovo enige, under de såkalte Brussel-forhandlingene – om at området skal ha utbredt selvstyre.
Kommunene i Nord-Kosovo har eget skolevesen og helsevesen, men områder er underlagt Kosovos lover og de siste årene er det også politifolk fra Kosovo som patruljerer i området.

MODERNE BY: Pristina har ca. 200.000 innbyggere. Tidligere var det en stor minoritet av serbere  bosatt her. Nå har de aller fleste serbere lyttet til Serbia eller til den lille serbiske byen Grancaniva like sør for Pristina hvor det er et flertall serbere og en stor koloni av romfolk. Foto: WIkipedia Commons

Og striden mellom Serbia og de kosovoalbanske myndighetene i Pristina ser ikke ut til å bli mindre med årene som kommer – snart 20 år etter de bitre etniske kamphandlingene tok slutt.
De siste dagene har det også vakt oppsikt at Albanias statsminister, Edi Rama, har luftet tanken om at Albania og Kosovo skal få et enda tettere samarbeid enn i dag og forme et Stor-Albania med felles president og felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.
I Serbia har uttalelsen vakt voldsomt harme. Den serbiske forsvarsministeren Aleksandar Vulin gikk ut via nyhetsbyrået Tanjung og sa at snakket om et Stor-Albania er den største trusselen mot fred på Balkan, og at slike planer må stoppes. Han trakk også paralleller til serberne som bor spredd i flere land på Balkan. Det ville vært uhørt om de skulle begynne å snakke om en felles president, fastslo Vulin.
Også Serbias statsminister, Ana Brnabic, reagerte da Slovenias president Borut Pahor nylig uttalte at hans land vil forsøke å overtale de fem EU-landene som fortsatt ikke har anerkjent Kosovos selvstendighet, til å gjøre det. Serbia og Slovenia har ellers gode relasjoner.
Sist helg var Pristina og de andre større byene i Kosovo pyntet til fest med både nasjonens nye flagg – som minner mye om EU-flagget – og det albanske rødsorte med den dobbelthodete ørnen.

RITA:Den kosovo-britiske popstjernen Rita Oro er kanskje Kosovos mest kjent navn i utlandet. Hun var – lettkledd i albanske farger –  med på scenen da Kosovo sist helg feiret sitt 10 års jubileum. Foto: Facebook

Fra London kom den Kosovo-fødte popstjernen Rita Oro flybåren for å synge under festforestillingen for 10 års jubileet. Politisk korrekt kledd i en sexy trikotlignende sak i de rødsort albanske fargene, vakte hun stor jubel.
Men i hverdagen har kosovoalbanerne og kosovoserberne fortsatt lite å juble over. Hverdagen vil fortsatt fortsatt være grå, tøff og vanskelig for de rundt to millioner innbyggerne i Europas nyeste nasjon.

Tekst: MORTEN AASBØ